Lærerhverdag #50: 18-14, Vurdering

I forrige bloggpost skrev jeg om Udirs forslag til endringer i forskriften knyttet til fravær og frafall, oversendt til Kunnskapsdepartementet 2. desember. Nå ser jeg nærmere på forslagene knyttet til vurdering.

Oppdraget
Kunnskapsdepartementet ba direktoratet om å

1. foreslå endringer som vil gjøre regelverket om vurdering mer oversiktlig og tydelig
2. vurdere og foreslå endringer som bidrar til tydelige bestemmelser om underveis - og sluttvurdering og en klargjøring av sammenhengen mellom disse.
3. vurdere og utarbeide konkrete forslag til forskriftsendringer som innebærer at vurderingene som gis underveis i skoleåret i større grad skal vektlegges ved fastsettelse av elevens standpunktkarakter i faget.
4. utrede flere alternativ som alle må innebære at resultatet av underveisvurderingen gjennom skoleåret skal utgjøre en større del av grunnlaget for fastsettelse av standpunktkarakter.
5. ett av alternativene skal elevens halvårsvurdering med karakter utgjøre en bestemt andel av vurderingsgrunnlaget ved fastsettelsen av standpunktkarakteren.

Det poengteres også at det skal "tas hensyn til elevers mulighet for å forbedre kompetansen sin gjennom opplæringstiden i faget, men også til den plikten eleven har til å delta i vurderingssituasjoner gjennom hele opplæringsperioden."

Det er vanskelig å lese dette annerledes enn at:

• vurdering er tenkt brukt som en brekkstang for å redusere fraværet
• Kunnskapsdepartementets lesning av vurderingsforskriften er annerledes enn i dag
• en prøver å endre noen forutsetninger uten å endre forutsetningene

Klargjøring av vurderingsforskriften?

Vi kan slå sammen punkt 1. og 2. over, for begge dreier seg om å klargjøre vurderingsforskriften. Den bygger i dag på noen hovedforutsetninger:

• underveisvurdering og sluttvurdering er vesensforskjellige
• underveisvurdering er til for å øke kompetanse/læring, sluttvurdering er til for å måle sluttkompetansen
• elevene skal ha anledning til å øke kompetansen gjennom hele året
• elevene skal kunne prøve og feile underveis uten at det får konsekvenser for sluttvurderingen
• sluttvurderingen settes på et bredest mulig grunnlag og med lærerens faglige skjønn
• fravær skal ikke telle med i vurderingen av den faglige kompetanses
• elevene plikter å delta aktivt i undervisning - og å gjøre seg tilgjengelig for vurdering
• høyt fravær kan gjøre eleven uaktuell for sluttvurdering

I dette har det ligget en kime til noen uklarheter:

• skal alle målene i alle fag sluttvurderes i mai/juni?
• kan elevene være borte fra undervisningen, så lenge de dukker opp på sluttvurderinger?
• bør elever få anledning til å vise kompetanse gjentatte ganger i ulike former for vippeprøver?

Direktoratet peker på at endringer i forskriften som gjør sluttvurdering til en løpende prosess med mange sluttvurderinger gjennom året, vil rokke ved flere av prinsippene som forskriften hviler på. Det vil blant annet utviske skillet mellom læring og evaluering og endre prinsippet om at sluttvurderingen skal reflektere sluttkompetansen. 

Forslaget fra Udir er å tydeliggjøre forskriften med en ny § 3-16 (hva som skjedde med dagens § 3-16 kommer jeg tilbake til i neste bloggpost om forslag for å frigjøre tid): 

Nye 3-16 poengterer det som også ligger inne i dagens forskrift: kompetanse vist gjennom opplæringen kan inngå i det faglige skjønnet når faglærer gjør sluttvurderingen. Det betyr at underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i lys av hverandre. 

Noen eksempler:

• En elev som gjennomgående har vist høy kompetanse i faget, men har en dårlig dag på siste heldagsprøve -> læreren bruker sitt faglige skjønn ov vurderer det dithen at sluttvurderingen ikke er representativ for elevnes faglige nivå og bruker heller kompetansen vist underveis som grunnlag.
• En elev som har slitt gjennom hele året, men i mars kommer over en terskel som gjør at læringskurven stiger bratt -> læreren tar ikke hensyn til lav kompetanse underveis i opplæringen, men bruker sluttvurderingen som eneste grunnlag.
• En elev som hadde høy kompetanse med seg inn i skoleåret, men ikke legger ned innsatsen som trengs for å opprettholde eller øke kompetansen i møtet med nye mål, får gradvis dårligere resulater. Sluttvurderingen markerer et foreløpig bunnpunkt -> Læreren ser at eleven har hatt bedre prestasjoner tidligere, men at disse ikke er representative for sluttkompetansen.
• En elev gjennomfører et større prosjekt i januar, som ikke kan gjennomføres flere ganger (av tidshensyn). Kvaliteten er ujevn, og en rekke formlele mangler gjør at prosjektet ikke får en spesielt høy vurdering. Eleven lærer av dette og viser i forbindelse med senere, mindre prosjekter at kompetansen på disse områdene er blitt langt høyere -> Læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en ny helhetsvurdering av det store prosjektet når sluttkompetansen skal vurderes. Prosjektet er fortsatt dårlig, men læreren vet at eleven kunne gjort det langt bedre i dag fordi kompetansen er høyere.

I tillegg gjøres det en del andre endringer, men de underbygger i praksis bare denne nye paragrafen.

Halvårsvurdering del av sluttvurdering?

På den direkte utfordringen fra Kunnskapsdepartementet om å la halvårsvurderingen med karakter telle med som en viss prosent av sluttvurderingen, sier direktoratet med relativt rene ord at det er en dårlig idé. De peker på en rekke utfordringer - en del av dem er jeg innom her.

• Hva skjer hvis elever får IV (ikke vurdert) i første termin?
• Halvårsvurdering med karakter måler ikke det samme som sluttvurderingen etter andre termin (bare et utvalg av målene, basert på lavere forventninger til kompetanse osv)
• Standpunktkarakterer er enkeltvedtak som kan påklages: hvis halvårsvurderingen skal inngå i denne, blir en naturlig konsekvens at også den er påklagbar - det kan umulig være hensiktsmessig eller tidsbesparende
• Det vil flytte fokus fra læring til prestasjon fra april/mai til november. Det er mulig det vil gi økt læringstrykk, men også økt stress og mindre tid til utprøving og fordypning.
• Skillet mellom veilederrollen og "dommer"rollen for læreren blir utvasket - det kan påvirke elev-lærer-relasjonen.
• Ut fra logikken om at det at en tellende halvårsvurdering virker motiverende på elevene, bør jo samtlige halvårsvurderinger i ungdomsskolen telle med. Det foreslår selvsagt ingen fordi det er opplagt at det ikke er en god idé - likevel er det en naturlig konsekvens av forslaget.
• Dette truer med å slå beina under mye av det gode arbeidet som er gjort (og dokumentert gjennom forskning) ifm VfL-satsingen de siste årene.

TL; DR

Kort sagt: Direktoratet foreslår presiseringer av dagens forskrifter knyttet til vurdering og sier klart at en formalisering av forholdet mellom underveis- og sluttvurdering vil gå ut over den lokale friheten, lærerens profesjonelle skjønn og sentrale prinsipper i Kunnskapsløftet (og det vi vet om læring).

Det jeg savner, er presiseringer knyttet til bredden på sluttvurderingen. Formuleringen "de samlede kompetansemålene" kan tolkes til å bety at alle mål skal sluttvurderes eksplisitt, og det er ikke mulig i de fleste fag. Derimot er det mulig å sørge for bredde i vurderingen (flere situasjoner, ulike modaliteter, alle hovedområdene). I samfunnsfag Vg1, for eksempel, mener jeg følgende kan inngå i en tilfredsstillende sluttvurdering:

• en større skriftlig prøve med mål hentet fra alle hovedområdene og på ulike taksonomiske nivå.
• en flervalgsoppgave om fagstoff hentet fra alle fagområdene.
• en fagsamtale alene eller i gruppe om hovedområdene som bare ble dekket av lave taksonomiske nivå i prøven.
• en større fordypningsoppgave i andre halvår.
• en tverfaglig fagtekst innen et hovedområdet.

Dette dekker ikke alle målene, men er overkommelig og gir et godt bilde av elevens samlede kompetanse - spesielt mår kompetanse vist gjennom året trekkes inn for å fylle ut bildet.

 

Skal jeg spå om høringen, tipper jeg at det vil være ganske stor spredning. De som har vært involvert mest i Vurdering for Læring-satsingen vil trolig sette pris på dette. De som har ønsket seg en forskrift som stiller tydeligere krav til elevene og som gjør det mulig å bruke prestasjoner gjennom året mer eksplisitt i sluttvurderinger, vil bli litt skuffet.