tirsdag 25. november 2014

VfL #4 - Likert-skala

Likert-skalaer er velkjent fra statistikken. Enkelt forklart er det en gradert skala der f.eks. svar kan innplasseres. En vanlig variant går fra 1 til 5, f.eks. 1= i svært liten grad, 2=i liten grad, 3=nøytral, 4=i stor grad, 5=i svært stor grad. Slike skalaer kan brukes på mange ulike måter, for eksempel på spørreskjemaer på papir eller i digitalt format. En kan be elevene ta stilling til påstander, vurdere kvalitet, eller vurdere hvor viktig eller uviktig noe er.

I varianten jeg beskriver her, bruker vi klasserommet som grunnlag for å skaffe informasjon om elevenes forståelse av eller kunnskap om noe. Læreren velger hvor mange punkter det skal være i graderingen. Jeg bruker ofte 3 eller 4. 3 er enklere, 4 gjør det umulig å være nøytral.

I varianten med 4 deler jeg inn klasserommet eller et annet område inn i fire punkter lange sen imaginær akse. Det enkleste er å ha fire ark med tekst på, som kan henges opp, for eksempel "helt galt", "litt galt", "litt rett" og "helt rett". Med dem på plass, ber jeg elevene ta stilling til påstander, fakte(?)setninger osv ved å gå til det punktet på skalaen som passer med deres mening. Med alle vel på plass, ber jeg dem forklare for en annen på samme sted på skalaen, hvorfor de valgte å gå dit. Etter et minutt går jeg til de ulike punktene og "intervjuer" noen av dem - jeg velger bevisst dem jeg ser/hører har gode innspill.

Noen ganger gir jeg spørmål/påstander som jeg senere kan justere ved å gi tilleggsopplysninger for å øke kompleksiteten med nyanser. Da er det interessant å observer om noen flytter seg, og ta opp det i nye intervju.

Fordelen med oppgaven er at alle må/vil delta, alle tar fysisk stilling til det jeg spør om, alle føler seg involvert, og det er lettere å få alle i tale fordi de har andre rundt seg som beviselig er enig med dem. Alt dette gir meg dessuten verdifull informasjon om hva elevene mener/kan, om en del sosiale relasjoner (hvem følger hvem) og elevene blir kjent med hverandre. Og ikke minst: elevene får røre på seg!

Tidsbruk:
Forberedelse lærer: 5 min
Gjennomføring elever: 5-30 min
Etterarbeid lærer: 5 min til å notere observasjoner

Videre lesning:

2 kommentarer:

  1. Med mine små elevar synes eg det er flott å få til aktivitetar der dei kan vere fysiske. Norsk skule er vel ikkje kjent for å vere best tilpassa aktive, små gutar.
    Det kunne vore spennande å høyre ekspempel på oppgåvetype du har brukt i denne aktiviteten (gjerne for dei minste elevane). Dersom du brukar faktasetningar, vil det vere svært synleg om elevane svarer riktig eller ikkje, sidan dei fysisk skal gå til svaralternativ «heilt riktig» eller «heilt gale». Er det påstandar som «fisk er godt», vil alle alternativa kunne vere riktig svar. Som du skriv vil ein kunne sjå noko om sosiale relasjonar: kven er leiarar i ei gruppe, kven er venner, kven vil gjerne vere venner osb.
    Er di erfaring at dette er ein aktivitet som vurderer kva elevane har lært, eller er det like mykje ein aktivitet dei lærer av?

    SvarSlett
  2. Hei!
    Takk for tilbakemelding.
    1. Helt enig! Det blir lett enten-eller: aktiv (for aktivitetens skyld) eller passiv. Jeg tror det er mye å hente på at elevene er fysisk aktive mens de lærer (og det er forskning som støtter dette).

    3. Slik jeg ser det, er de beste vurderingsformene de som kombinerer vurdering og læring, altså vurdering SOM læring. Derfor er målet med aktiviteter som denne begge deler, ja.

    2. Det er jo mulig å lage ulike oppgaver, både faktabaserte og mer basert på vurdering. Det vil jo gi ulike muligheter for å avdekke og lære. Jeg tenker det er viktig å tilpasse svaralternativene i hjørnene slik at de fungerer best mulig. De kan for eksempel settes til A, B, C, D, så kan A=, B= osv skrives opp på tavle/skjerm etc. Ofte er det mest interessante å gi alternativer som faktisk KAN være rette, og så kommer læringen ut av samtalen etterpå. Jeg heller nok gjerne mot oppgaver der refleksjon er målet. Noen muligheter:
    Hvordan ville du ha funnet ut svaret på ...? A=spørre noen, B=søke på nettet, C=gjette, D=slå opp i en bok.
    Du ser noen stjele noe i butikken. Hva ville du gjort? A=si fra til de i butikken, B=rope høyt, C= ikke si noe, D=si fra til politiet.
    Når elevene har gått til et hjørne og lærer har snakket med dem om hvorfor de valgte det, kan oppgaven justeres til: Du ser bestevennen di stjele noe i butikken. Hva ville du gjort? (Samme alternativer).

    Men du har også spørsmål som:
    Hvem bestemmer mest i Norge? A=Kongen, B=Stortinget, C=Regjeringen, D=noen andre
    Hvilket ord er sterkest? A= Enormt, B= Kjempestort, C=Digert, D=Svær
    Hvilket ord passer ikke inn? A="en sofa", B="et teppe", C="en lenestol", D="en billett"
    Forslag til løsninger:
    a) "Et teppe" må ut fordi det er intetkjønn, mens de andre
    substantivene er hankjønn.
    b) "En billett" må ut fordi ordet ikke hører hjemme i en bolig.
    c) "En billett" må ut fordi det ikke er noe en sitter på.
    d) "En lenestol" må ut fordi det er det eneste ordet som ikke har to stavelser.
    osv.

    I mitt hode er denne typen strategi/oppgave svært tilpasningsdyktig til ulike formål. Vet vi hva vi vil finne ut og hva vi egentlig ser etter, er kunsten å designe en oppgave som gjør at elevene viser dette.

    SvarSlett