mandag 14. mai 2012

Læreplanrevisjon (norsk)

Læreplanen i flere fag skal revideres til skolestart høsten 2013, blant annet skal noskefaget få en face-lift. Det er bra, for dagens plan er stort sett til frustrasjon for de fleste. La meg begynne med å si at jeg er veldig fornøyd med at læreplanen er kompetansemålbasert, så blir ikke alt negativt :-)

Antall mål
Det er jevnt over altfor mange mål. Dermed blir det lite rom for å gjøre tilpasninger og å ta igjen ting som det viser seg på høyere trinn ikke er blitt lært da det burde. Skal man ta vurderingsforskriften på alvor (og det bør man jo), blir det også mye som må vurderes - det er verken lærere eller elever interessert i. Formaliserte vurderinger tar nemlig mye tid, og tid har man lite av når det er mange mål. Resultatet er at det blir for liten mulighet til fordypning, og det er nettopp fordypning mange av målene legger opp til.

Ordlyd
Det bringer oss til problem nummer to, nemlig måten målene er formulert på. Mange av målene er såpass komplekse at de a) er vanskelige å tolke og b) inneholder så mye at en strengt tatt trenger hele året på ett enkelt mål. Når perasjonaliseringen av et mål innebærer radbrekking av det for å få det inn i en noenlunde fornuftig ramme, fjerner det mye av legitimiteten til planen og sjansen for forskjeller mellom skoler er betydelig. 

Organisering
Organiseringen av målene er et annet problem. Hovedinndelingen muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster, språk og kultur gir ingen mening. Ikke gjenspeiler den de grunnleggende ferdighetene og ikke gjenspeiler den karakterene - hovedområdene har rett og slett ingen funksjon. De grunnleggende ferdighetene blir ganske så stemoderlig behandlet i planen. Joda, både lesing, skriving sv er nevnt inni der, men vanligvis knyttet opp mot andre mål slik at arbeidet med disse viktige ferdighetene ikke god nok oppmerksomhet. 

Studieforberedende vs. yrkesfag
Når Vg1 på stsp og Vg1 + 2 på yrkesfag har samme mål, fører det gjerne til at vg1 på stsp blir lite konkret og utfordrende, mens den på yrkesfag for mange er i overkant krevende. Dette henger sammen med mengden mål. Mange av målene her er rene repetisjonsmål fra ungdomsskolen - det blir kjedelig for sterke elever, mens elever som sliter med svake grunnleggende ferdigheter trenger andre mål enn disse. Delingen av norsk i 2 + 2 timer hjelper heller ikke. 2 timer i uka er veldig sårbart og gir dårlig kontinuitet. Kombinert med de mange målene og vurderingsforskriften, blir det lite tid til undervegsvurdering og innlæring på vg2. 

Karakterene
Karakterene i norsk har mange snakket og ment mye om - jeg tar ikke bryet med å foreslå hvordan jeg synes de bør være, men peker på et par konsekvenser av å ha tre stykker etter vg2.
1. Karakterene har "navn" som gir liten mening. Det er mengder av kompetansemål, og de færreste nevner ordene hovedmål og sidemål. Hva er forskjellen på de to? Inneholder de i praksis de samme målene + evnen til å skrive hver av målformene? Gir de to karakterene sørlig nytig informasjon for arbeidsgivere? Bidrar de til å gjøre vurderingen likest mulig i ulike klasser? Og hva er muntlig? Er det muntlig norsk eller norsk muntlig? Er det evnen til å gjøre rede for akkurat de samme innholdsmålene som hoved- og sidemålskarakteren dekker (altså den samme kompetansen en gang til) eller er det kun evnen til å uttrykke seg muntlig. 
2. Elever som motiveres av avsluttende karakterer, har lite å hente i vg1 og 2. Særlig oppleves vg2 med sine mange og tunge mål som utfordrande å skape motivasjon for.

I det hele tatt virker det som om evnen og viljen til å gi avkall på noen hjertebarn ikke har vært til stede. Læreplanen skal være ambisiøs, ja, men uoverkommelig er neppe noe sjakktrekk. Hva om vi gjør læreplanen ambisiøs på en annen måte, nemlig at vi skal lage en plan som legger mulighetene til rette for at flere opplever mestring - lærererne inkludert.

Hva om vi organiserte planen etter de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og regning og så definerer ulike nivå som bygger på hverandre. 

Lesing (dette er påingen måte verken vitenskapelig eller forskningsbasert, bare et eksempel):
1. gjenkjenne bokstavformer
2. kunne koble bokstav med lyd
3. kunne bokstavere ord
4. kunne lese bokstaver i sekvens
5. kjenne igjen de høyfrekvente ordene
6. kunne lese treordssetninger
7. kunne lese tekster med flere setninger på hver side
8. kunne lese tekster med fem ord i setningene
osv
40. kunne lese avisartikler på x ord og gjenfortelle innholdet
41. kunne bruke søkelesing for å finne igjen informasjon i faktatekster
42. kunne finne argumenter i fagtekster

Tilsvarende for de andre ferdighetene. Alle dagens mål kan lett plasseres/omskrives inn i en slik struktur.

En slik organisering virker strukturerende på arbeidet med viktige ferdigheter, men kan bringe inn andre elementer etter hvert. Med gjennomgående mål som dette, blir det enklere å gi elever utfordringer på sitt eget nivå, og å sikre at ingen elever mister verdifulle trinn i læringsprosessen. Læreren beholder en viss metodefrihet, men innenfor en beskrivelse som sikrer at alle henger med, at ingen mister nødvendige trinn fordi man må "rekke over alle målene".

4 kommentarer:

  1. Interessant og naudsynt diskusjon, dette. Likar tanken på ein kunnskapstaksonomi i lesing, men problemet er at lesing, trass i at vi brukar eitt ord for å snakke om lesing, er svært mange kompetansar. Misvisande, i grunn, at omgrepet "lesing" antydar ein ting :) Nokre elevar vil til dømes kunne vere revar i punkt 42 men slite med punkt 3 etc. Slit med å få hovudet mitt rundt dette med lesing, og i norskfaget treng vi sårt denne oppryddinga du her argumenterer for.

    SvarSlett
  2. @Arne Olav Takk for innspillet! Jeg er helt enig i at dette ikke er uproblematisk og ser innvendingen din. Min påstand er at et slikt system kombinerer kartlegging og måloppnåelse og gjør norskopplæringen noe mer forpliktende enn den er i dag. Sviktende leseferdigheter som i dag gjøres usynlig av runde mål som "bruke enkle strategier for leseforståelse" kan dermed komme tydeligere frem. Jeg håper diskusjonen du snakker om, kommer.

    SvarSlett
  3. Ja, er heilt samd med deg. Håper òg på ein diskusjon, problemet er at det er så mange agdenaer her -- fagforeiningane med krav om mindre arbeidsbør kopla med uviljen blant ein del norsklærarar mot nynorsk, til dømes...

    SvarSlett
  4. Overstyrt flikking og lappverk i norskrevisjonen?

    Det blir spennende å se hva Udir havner ned på - til slutt neste høst ndg. norskfagrevisjonen. Jeg underviser på y-fag vg2 og ser med litt undring på de ulike utspillene både fra dir. og dep. særlig ndg. endring i timefordelingen på yrkesfag for de elevene som ikke går ut i læra, men tar vg3, enten MKvg3 eller PÅBvg3. Jeg tenker på føringene (via mediene) fra skolestatsråden om at det på y-fag vg2 ikke skal undervises "akademisk", men "praktisk" når antallet timer evt. utvides fra 2 til 4 timer pr. uke. Det avsluttende Vg3-året vil da måtte reduseres med 2 timer til 8 timer så langt jeg forstår - og kompetansemålene må vel da presses nedover i systemet - på en eller annen måte (hvilke?), og nye norskbøker må lages raskt dersom man ikke ensidig skal støtte seg på NDLA de første årene etter revisjonen?

    Og det siste eksamensåret, vg3, for y-fagelevene er bratt nok fra før (med en stadig mer heseblesende russetid og sidemålskrav de ikke har møtt siden ungdomsstrinnet). Nå skal det altså bli færre timer det siste vg3-året - og skal vg2 gjøres mer praktisk med et økt timetall, blir vel spørsmålet om alle de svært teoretiske kompetansemålene i norskplanen blir gjennomgått godt nok eller i det hele tatt?

    Dersom eksamen i sidemålet faller bort på ungdomstrinnet også, blir vel ikke sidemålskravet på vg3 noe mindre utfordrende for y-fagelevene skulle jeg tro - og frafallet er vel stort nok på y-fag fra før om man ikke skulle lage ordninger som gjorde situasjonen enda verre?

    Jeg vet ikke hva skolestatsråden eller Udirs folk tenker om dette - eller om de har hatt slike tanker i det hele tatt. Av Tone Vindeggs (Udirs norskrep.) kommentar på Del&Bruk om dette emnet, kan det virke som de håper på det beste ved å insistere på at fornuften vil seire til slutt og at den stort sett sitter hos de som lager føringene for skolen mens praktikerne bare ser biter av helheten. Jeg tror det er slik de tenker, omtrent.

    Det gjenstår likevel å se hva de vil gjøre med sidemålet og de minoritetsspråklige og limbotilstanden Udir nå har satt seg selv i.

    SvarSlett