fredag 2. desember 2011

Lærerhverdag #27 - studieprogram og engelsk

Dette innlegget handler kanskje ikke så mye om  lærerhverdagen, men det påvirker i allefall skolen,  hvilke valg elevene gjør og hva slags kompetanse mange elever sitter igjen med.

Utgangspunktet for innlegget er følgende:

1. Svært mange elever som avslutter den obligatoriske engelskundervisningen etter Vg1 har på langt nær gode nok ferdigheter i språket til å kunne bruke det effektivt i studier/arbeidsliv.

2. Elever som velger full realfagsfordypning på vg2 og 3, har sjelden plass til også å ta 5-timersfaget Internasjonal engelsk. Dermed får mange elever med god realfagskompetanse dårlige kunnskaper og ferdigheter i engelsk - og det er kanskje fremfor alt innen realfagene at mange vil kunne havne på utdanninger eller arbeidsplasser der engelsk er undervisnings-/arbeidsspråk.

Det jeg ønsker, og tror ville være lett å få til, er en tretimersmodul i "realfagsengelsk" som ligger parallelt med f.eks. Teknologi. og forskningslære. Da kan elevene velge full fordypning i realfag og likevel ha plass til engelsk - og et engelskfag som er tilpasset deres fag for øvrig.

Målene i faget kan f.eks være:
- vitenskapelig formidling
- presentasjon
- lese og forstå vitenskapelige tekster
- kildebruk innen realfagene
- relevant ordforråd

Dette burde være en enkel sak å få til, og jeg tror mange elever (og deres fremtidige arbeidsgivere) ville satt stor pris på muligheten for å kunne velge en slik løsning. I et stadig mer internasjonalisert samfunn og arbeidsliv er det lite tilfredsstillende at det  ikke tilrettelegges for språkferdigheter i større grad.

fredag 25. november 2011

Lærerhverdag #26 - Verden i klasserommet


Befriende kort post denne gangen, og resultatet av en kombinasjon av et voksende ønske og en tilfeldighet. Jeg har lange hatt lyst til å prøve meg på å skype i klasserommet, av flere årsaker. Den viktigste er at jeg opplever at språkklasserommet ofte føles trangt og litt unaturlig - og det gjør nok en del elever også. 

Ondra Soukup BY NC
Gjennom kona mi fikk jeg kontakt meg ei amerikansk jente som nå studerer ved et univesitet i USA, men som studerte et år i Norge tidligere. Hun tilbød seg å stille til et "intervju" via Skype, så i sisteøkta en tirsdag logget vi oss på og snakket en times tid med henne "live". Detaljene er ikke vesentlige, men det ver svært enkelt teknisk, og elevene fikk oppleve en time der det å bruke og kunne engelsk plutselig hadde en reell verdi. Elevene fikk svar på spørsmål de hadde laget på forhånd og de modigste stilte spørsmål på direkten.

Selv om det ikke er alle forunt å få tilgang til en hyggelig, oppegående ungdom i et engelskspråklig land, bør det finnes muligeheter til å utbytte denne teknologien i rikt monn:

- samarbeid mellom klasser på ulike skoler i Norge
- kontakte skoler i andre land
- kontakte folk som har peiling på noe og spørre om de kan svare kort på noe elevene lurer på
osv.

Skype er gratis og det bidrar til å bygge ned veggene rundt klasserommet. Det finnes en rekka andre verktly som gjr akkurat det samme. Bruk det! Vis elevene hvor svarene og læringsmulighetene finnes og hjelp dem å oppsøke dem.


mandag 14. november 2011

Lærerhverdag #25 - lekser II

Altså, jeg har skrevet om dette tidligere, her, men har lyst til å ta opp igjen tråden nå. Årsaken er delvis nye erfaringer med lekser, delvis ting jeg har lest i mellomtiden og delvis ny oppmerksomhet knyttet til temaet blant annet pga den nye trenden med flipped classroom som flere lærere i inn- og utland har brukt med hell.


CC-BY-SA. Introspection av Gisela Giardino
To prinsipielle spørsmål i diskusjonen er:
1) øker lekser elevenes læringsutbytte?
2) bedrer det utgangspunktet for læring i undervisningssituasjoner?


Svaret på 1) er et betinget ja - gitt at
a) eleven opplever leksen som relevant/meningsfylt
b) eleven faktisk gjør leksene
c) eleven er bevisst på hva som skal læres og gjør leksene på de premissene


Svaret på 2) er også ja, gitt at
a) alle elevene kommer med samme grunnlag til timen (dvs. at læreren kan planlegge ut fra at alle elevene skal beherske et visst minimum fordi de har gjort leksene)
For at dette skal være oppfylt, må kriteriene i 1) oppfylles først. Hvis situasjonen er at elevene IKKE oppfyller a), er det min påstand at læringsutbyttet faktisk er dårligere, enten fordi læreren legger opp læringsaktiviteter på sviktende grunnlag eller fordi elevene mister motivasjon fordi det ikke er noen vits i å gjøre lekser.


Med andre ord: hvis ikke 1, a-c er oppfylt, så bidrar lekser til mindre, ikke mer læring for gjennomsnittseleven. Lekser er altså positivt for noen (gjerne de skoleflinke som har utbytte av det meste fordi de bevisst eller ubevisst har knekket koden for å forstå skolens iboende logikk), bortkastet tid for de pliktoppfyllende som gjør lekser uten å vær bevisst  på hva de gjør og hvorfor, og direkte læringshemmende for dem som ikke forstår/orker/prioriterer/ser mening i å gjøre leksene.


Vi har her dermed en hodet i ovnen, beina i fryseren-situasjon. Vi gir lekser i håp om at flest mulig skal ha noe igjen for det, og ofte med det resultat at forskjellene i klasserommet øker. 


Min påstand er derfor at lekser ofte er mer til skade enn gavn, med mindre noe gjøres aktivt for å besørge 1) a-c. Jeg omgår nå bevisst spørsmålet om elever bør pålegges lekser fra et tidsmessig perspektiv - bør (særlig) barn (men kanskje) og ungdom ha rett på å ha fritiden sin i fred? - men det er vel ingen overraskelse at jeg mener at lekser som ikke oppfyller 1 a-c ikke bør gis. Personlig gir jeg relativt sjelden lekser.


Mitt ønske er dermed at vi tar en samtale om formålet med lekser, ikke bare om lekser eller ikke lekser. Altfor ofte tror jeg lekser blir en salderingspost hvor vi putter det vi ikke rekker å gjennomgå/gjøre i timene, eller at det er noe vi gir på autopilot uten å tenke gjennom læringsutbyttet. 


Hva kan vi gjøre med dette?
Vel, her er en tretrinnsplan:

1. Målfokus
Akkurat som vi prøver å fokusere på hva som skal læres, ikke hva som skal gjøres, i klasserommet, kan vi gjre det samme når vi gir lekser. "Les s. 45-51 og gjør oppgave 1-5" gir ingen informasjon til eleven om hva målet er. Formuler leksene ut fra hva elevene skal kunne etter timen - et mål, for eksempel kunne forklare visse begreper. Da er det lettere for eleven både å vite hva hun/han skal gjøre og vite når de har nådd målet. Det er også lettere å vise hvorfor leksestoffet er relevant.

2. Valgfrihet
Ved å formulere et mål for leksen blir det også enklere å foreslå alternative måter å nå målet på, f.eks. lese i boka, se en video, finne egne kilder på nettet, spørre noen osv. Det er kanskje fremfor alt her jeg ser verdien av å flippe klasserommet: flere elever kan få utbytte av leksa - men også her bør målet være klart: er målet "å se videoen" eller å kunne gjøre eller forklare det videoen handler om?

3. Etterprøvbarhet
Et konkret mål er det lettere å etterprøve i begynnelsen av timen. Elevene kan bes om å ta med en inngangsbillett (forklaring på et begrep, rangering av årsaker osv), de kan fylle ut et enkelt onlineskjema laget i LMS eller google eller et annet sted der de svarer iht. målet. Det gir en som lærer raskt oversikt over hvor det er naturlig å starte timen, og det gir elevene en opplevelse av at det betyr noe å gjøre leksene.

Spørsmålet for meg er altså ikke lekser eller ikke, men at leksene som gis er gode, meningsfulle og dermed blir gjort. Hvis vi legger like mye energi i å gi gode lekser som vi gjør i planleggingen av gode undervisningsøkter, er jeg ganske sikker på at elevenes utbytte vil øke dramatisk. Til slutt noen eksempler på mulge formuleringer og noen lesetips:

Du skal kunne:
- forklare følgende begreper:
- lære følgende formler utenat
- finne x eksempler på y hjemme. Hvis du ikke vet hva x er, kan du finne det ut her eller her.
- lese inn eller skrive et sammendrag på 50 ord av side x-y, leveres...
- ha med deg en inngangsbillett der du har rangert de tre viktigste årsakene til ...
- ta med deg en lapp med forslag til kandidater til prisene: "nyttigste grunnstoff", "mest interessante grunnstoff" og "mest sosiale grunnstoff"
- finn ut hva x er og lag en forklaring som bestemora di ville ha forstått.
- finn et bilde som du synes passer til tema x og forklar hvorfor. Forklaringen skal inneholde følgende ord: ... ... ...


Lesetips



lørdag 5. november 2011

Lærerhverdag #24: Vurdering og vurderingsverktøy

Bare så du er advart: dette blir en litt lang bloggpost. Før du avskriver den med tl;dr, kommer en kort oppsummering her:
Jeg ønsker meg et bedre verktøy for vurdering og til å synliggjøre dialogen mellom lærer og elev om faglig utviklig og vurdering enn det LMSene tilbyr i dag. Jeg ser på et par alternativer, Google Docs og Evernote, og skriver hva jeg egentlig ønsker meg.

1. Problemet
Jeg ønsker meg en arena eller et verktøy som gjør det enkelt å fokusere på elevens utvikling innenfor ulike (grupper av) kompetansemål i fagene. Da må kommentarene knyttet til målene komme i fokus, ikke karakterene over tid. LMSet burde vært et perfekt sted å lage noe slikt, men vurderingsmodulen i ItsLearning har kun fokus på karakterer (regner til og med ut (i stri med en omtrent fem år gammel forskrift) ut gjennomsnitt av oppnådde karakterer - skjerpings!) og SkoleArena er et mararitt når det gjelder brukergrensesnitt. I tillegg er det akkurat like lite egnet for bruken jeg ønsker. Det er fryktelig synd at de ordinære plattformene ikke er egnet, for de har fordeler knyttet til datasikkerhet og brukerstyring.

2. Google Docs
En mulighet er å opprette et regneark i Google docs som jeg deler med eleven det gjelder. Da kan jeg lage en kolonne per gruppe av mål/hvert hovedområde etc og rader med vurderingssituasjoner (type vurdering og dato, og så fylle inn kontinuerlig. Eleven kan også skrive inn egenvurderinger knyttet til målene. Skjemaet kan f.eks se slik ut:

Ulempene er at elever strengt tatt ikke har lov til å opprette en Google-konto før de er 18 år, at Google ikke er krystallklare på eierskap på data, at opplysningene ligger lagret på servere utenfor Norge/EU og at lokal synkronisering ikke er lettvint.

3. Evernote
Jeg har også sett på om notatverktøyet Evernote kan gjøre susen. Igjen ser jeg at det kan gjøre mye, men ikke riktig alt. Her er fremgangsmåten (forutsetter at du premium-konto, koster noen hundringser i året, og at alle elevene har en gratis konto) og fordelene:
Opprett en ny notatblokk for et par elever. Dra den ene av dem oppå den andre for å lage en stack. Deretter oppretter du nye blokker inni stacken for alle elevene i gruppa. Hver an blokkene deler du med den enkelte eleven. Denne prosessen krever at du kjenner brukeridentiteten til alle elevene etter at de har opprettet kontoer (tar 15 minutter å samle inn og 30 minutter å opprette og dele). Dermet har du en egen mappe som bare du og eleven har tilgang til. For at eleven skal lunne skrive i mappa, må du ha premiumkonto og bestemme at eleven skal ha skrivetilgang.
I denne mappa kan eleven legge til nye notater (besvarelser, innleveringer, lekser, +++) og se og redigere alle dokumenter du legger ut. Det samme kan du: hvis elevene legger inn f.eks. en besvarelse, kan du redigere og kommentere, også - og dette er viktig - i form av en eller flere lydinnspilling(er). Jeg kunne tekt meg enda større fleksibilitet, men den er ikke verst. Når jeg gir en sluttkommentar på de ulike kompetansene/målene som er målt, kan den lett klippes ut og limes inn i et eget notat der jeg samler alle disse, likt det som er vist over.

Dette fyller mange av behovene mine, og har av en rekke grunner færre ulemper enn Gdocs. Jeg skulle ønske det var lettere å legge det samme dokumentet i mange notatblokker, men det må kopieres inn et om gangen. Det er heller ikke mulig å duplisere blokker. Det kunne også vært kjekt om det var mulig å legge til video (i tillegg til lyd og stillbilde) eller ta skjermopptak, men det er det ikke. Muligheten for å legge inn lyd i notater er derimot gunstig. Både for elever med lese-skrive-vansker og i de tilfellene da det er vanskelig å skrive en god, kortfattet forklaring, er det supert å kunne spille inn en kort lydkommentar, f.eks. etter et vellykket eller mislykket avsnitt, en tabell, et bilde etc.

Notatsamling
Etter hvert vil man altså ha samlet en rekke vurderingsprodukter med løpende vurdering (det er også mulig å spille inn fagsamtalen og legge der, ta opptak av muntlige presentasjoner etc) og et eget dokument der alle vurderingene er samlet kronologisk, og der det er lett å peke på fremgang eller andre tendenser. Eleven kan selv legge inn kommentarer, arbeider i prosess, egenvurderinger eller logger. Notatblokkene synkroniseres og lagres lokalt, og kan nås både på web, gjennom mobilapp og eget program på pc/mac.

Det tas backup av notatene slik at elevene ikke får mulighet til å "tukle" med dem uten at det synes. Det er også mulig å ta en backup for sikkerhets skyld. Hvis man vil være sikker, er det mulig å lage en egen delt blokk der elevene bare har lesetilgang, der man samler alle sluttvurderingene og oversikten over undervegsvurderinger - da er man sikker på at ingenting går tapt.

Eksempel på besvarelse med innlagte skriftlige og muntlige kommentarer.

4. What I really really want
Selv om både Google docs og Evernote tilbyr bedre løsninger enn jeg har funnet i LMSene, har begge noen negative sider. For det første er det et spørsmål om lagring og datasikkerhet. Et annet problem er at disse løsningene vil være forbeholdt spesielt interesserte - selv om grensesnittet er overkommelig, krever det et visst pågangsmot å prøve det ut, og det er fort gjort å trå feil når en skal holde styr på lesing, redigering, invitasjon etc. i x antall notatblokker. Dessuten synes jeg det er læringsplattformenes ikke bare jobb, men kanskje til og med hovedoppgave å ta seg av dette. Jeg ønsker meg et LMS som sømløst løser alle utfordringene.

I vurderingsmodulen ligger alle navnene på elevene i faget, og du kan selv legge eller hente inn mål og eventuelle kriterier og lage en overkommelig oversikt. Der kan man også opprette nye vurderinger av ulik art, enten for å levere inn eller redigere direkte. Når eleven skal vurderes eller egenvurdere, gjøres det i besvarelsen, men sluttkommentaren overføres til oversikten med et klikk. Dermed henger oversikten og besvarelsene sammen, og elev og lærere ser enkelt hvordan progresjonen er innenfor de ulike målene. Det er mulig det ikke er helt enkelt å se for seg dette, men her er noen enkle skjermbilder som viser hvordan informasjonen om læring kan hentes ut:
Elevenes kompetanse innen ulike mål vist i en vurderingssutuasjon. Alle
etiketter er klikkbare for å få opp andre visninger eller gå til konkrete
vurderingsoppgaver/vurderinger.

Elevens progresjon innenfor ulike mål gjennom ulike vurderinger.

Oversikt for læreren over alle elevenes utvikling innen et bestemt
mål/gruppe mål over tid. Nyttig for videre planlegging/oppfølging. 
I et system som dette kan vurderinger brukes systematisk for å tilpasse undervisningen, involvere eleven i læringen og skape sammenheng i undervisningen. I tillegg er alt grundig dokumentert og kan lett bruke ifm fagsamtaler.

Noen som vil gi meg noe sånt til jul? Inntil jeg får dette, må jeg se hva jeg får til med Evernote. Det ser i alle fall ut til å være det beste alternativet for meg akkurat nå. Hva med deg?

onsdag 28. september 2011

Lærerhverdag #23 - Teaching unplugged


I språkundervisningen (engelsk) har jeg ofte opplevd at timene blir dominert og styrt av læremidlene. Når jeg skulle variere timene, besto det ofte i å finne andre læremidler enn boka - andre bøker, ting på nettet osv. I praksis var det krevende å skape gode rom for genun samtale og kommunikasjon. Kalsserommet er en kunstig arena for å snakke et annet språk enn morsmålet, og læremidlene bidrar til å gjøre situasjonen enda mer fjern fra det elevene kommer til å bruke språket til.

For en tid tilbake kom jeg over ei bok av Luke Meddings og Scott Thornbury som legger fram en alternativ tilnærming til språkundervisning. De tre grunnpilarene i deres tilnærming er

- Conversation-driven teaching
- Materials light approach
- Emergent language

De understreker altså konversasjon framfor kommunikasjon, lite "fremmed" læremateriell og et fokus på språket som dukker opp i klasserommet, i større grad enn å lære bort et på forhånd definert sett av ord, ferdigheter eller grammatiske elementer.

Jeg prøver i økende grad å la undervisningen min i engelsk følge disse prinsippene og opplever at det fungerer godt.

For å få et inntrykk av hva denne modellen innebærer vil jeg sterkt anbefalevideoen under, som er et foredrag av Luke Meddings der han går gjennom "20 steps" til undervisning etter dogme-prisippene. Det en rekke interessante tips til aktiviteter som lett kan brukes i undervisningen selv om man ikke ønsker å bevege seg bevisst i retning av dogme-undervisning. En kort innføring finner du også her.

tirsdag 16. august 2011

Lærerhverdag #22 - IKT, klasseledelse og vurdering

16. august var jeg på Nordahl Grieg vgs utenfor Bergen og holdt to innlegg, det ene om IKT i klasserommet og det andre om (bedre) vurderingspraksis. Under ligger slidene som jeg brukte der. Hvis du er interessert kan jeg også legge ut en versjon med presentasjonsnotatene.






søndag 24. juli 2011

Et nytt Norge?

Det som er skjedd i Oslo og på Utøya er totalt og ubeskrivelig meningsløst. Det gjør vondt å se, lese og høre. Jag kan ikke forestille meg hvor ubeskrivelig mye smerte som er blitt påført svært mange mennesker. Jeg håper de som er rammet får all mulig hjelp til å kjempe seg gjennom sorg, smerte og savn. Jeg håper også at alle som er blitt kladblodig myrdet, ikke har mistet livet uten at det får andre følger enn at morderen blir straffet.

Retorikken om Norge etter de grusomme terrorangrepene går høyt nå, kort tid etter. Mye klokt blir sagt fra mange hold, og det er spesiell grunn til å la seg imponere og berøre av at så mange av dem som er blitt direkte rammet klarer å møte denne ynkelige ugjerningen med et positivt budskap: vi skal ikke la oss knekke. Viljen til å besvare terror med mer av det terroristen ønsket å kvele, er overveldende både i sosiale og tradisjonelle medier. Fantastiske eksempler på varme, omsorg, medmenneskelighet og spontan empati har dukket opp i en rekke ulike sammenhenger, både fra politikere, hjelpemannskaper, familie, venner og fremmede.

Det ser så langt ut til at vi i stor grad klarer å leve opp til mantraet: "kaldt hode, varmt hjerte". Jeg har likevel  lyst til å advare mot å tro at vi kan slå oss til ro med at dette ser ut til å styrke oss som samfunn. Det er nemlig nå det begynner. Når landesorgen etter hvert legger seg mens den personlige fortsetter. Når rettssaken mot ABB etter hvert dukker opp. Når politikken returnerer til hverdagen. Når små ting igjen blir ubegripelig store. Hva vil vi om et år eller to svare på disse spørsmålene?

Vil nordmenn litt etter litt begynne å godta økt overvåkning for å få økt sikkerhet?

Vil vi klare å opprettholde en balansert retorikk i dagene og månedene som kommer?

Vil politikere gradvis trekke seg ut av potensielt truende sammenhenger av frykt for aksjoner?

Vil vi åpne eller lukke debatten om multikulturalisme?

Vil frykten for nye angrep etter hvert endre vår måte å omgås hverandre på?

Vil mediene klare å møte utfordringen det er å forholde seg kritisk og nyansert til ekstremistiske påstander og argumenter?

Vil nordmenn fortsette å ta demokratiet for gitt og la den gradvis dalende fremmøteprosenten ved valg fortsette?

Vil vi som enkeltindivider og som samfunn ta opp hanske og gå i rette med ubehagelige synepunkter, eller fortsetter vi å begrave dem i marginale nettforum og subkulturer eller la dem ligge og syde i form av hverdagsrasisme og forskjellsbehandling?

Vil demokratiet vise seg tilliten verdig ved at makten tilbakeføres til Stortinget?

Husker vi ofrene og det de sto for best eller ABB og hans forskrudde tanker?

Jeg håper Norge forandres - til det bedre. Det krever stor og vedvarende innsats i tiden som kommer. Gå ekstremister i møte med kunnskap og argumenter. Meld deg inn i et politisk parti istedenfor å klage over at ingen hører på deg. Bruk stemmeretten. Ta vare på dine nærmeste og andre du kan hjelpe. Vær raus. Velg medier som skriver klokt om vesentlige ting. Skaff deg kunnskap om det du synes er truende. Vær bevisst på hvordan du omtaler andre.

Det har ofrene fortjent.

Fred over deres minne.

søndag 17. juli 2011

Lærerhverdag #21 - Ordenskarakter

Order & Chaos, av ~Oryctes~, cc: by-nc-sa

Jeg har etter hvert oppdaget at jeg ikke liker vurderingen av orden. I dag skiller vi mellom G, Ng og Lg, og i praksis skal det en del til å bli satt ned til Ng. Og om karakteren Ng skulle dukke opp på vitnemålet, vet jeg at mange skoler og arbeidsgivere rynker på nesen og enten ignorerer søknaden eller gjør ekstra undersøkelser. Konsekvensen er at karakteren G er en gigantisk sekk av alt fra verdens mest pliktoppfyllende ordensmennesker og en den ganske sløve slabbedasker som sliter grundig med å holde styr på både det ene og det andre. Dette kan umulig være særlig tilfredsstillende og er ekstra problematisk når faglig innsats er dyttet over til orden og adferd (noe jeg egentlig synes er bra). Men med den tredelte vurderingsskalaen er det i praksis lite spillerom for å signalisere hvem som virkelig har god orden og innsats og hvem som gjør såvidt nok. Jeg vil at det skal lønne seg å gjøre en innsats og at det skal synes på vitnemålet. En G i dag sier lite.

Dagens ordens- og adferdssystem er basert på negativ korreks. Det gjør noe med hvordan vi ser på elevene. Vi ser etter negative ting, mens spesielt positive holdninger og handlinger ikke gir uttelling. Å følge opp skolearbeidet presist og nøyaktig gis samme vurdering som omtrentlig og tilstrekkelig. Flid får samme vurdering som slurv. Å strekke seg etter perfeksjon gis samme vurdering som å gjøre akkurat nok. Dette er verken rettferdig eller stimulerende, og det gir fremtidige arbeidsgivere upresis informasjon.

Hvorfor kan ikke orden/innsats og adferd gis en mer finmasket vurdering? Om vi beholder Lg, Ng og G og plusser på med Mg og ev. Sg, eller gir andre merkelapper (1-6 e.l.) er lite viktig. Det er ingen grunn til at vi ikke kan lage gode kjennetegn for karakterer også på dette området.

Hvert år har jeg mange elever som ikke vurderes rettferdig i forhold til hverandre på grunn av dette systemet, og jeg har venskelig for å se noen god grunn til ikke å gjøre noe med det. Synspunkt og innspill mottas med takk.

fredag 27. mai 2011

Ut av dvalen.

Etter lengre tids bloggdvale (du vet, april, mai, heldagsprøver, sluttvurdering) har jeg kommet tilstrekkelig over vannskorpa til at jeg har et par blogginnlegg på gang. Først kommer det et om lærebøker/læringsressurser, et om verktøy for elevaktivering og foramtiv vurdering, en oppsummering av vg1-prosjektet med karakterløs vurdering, og et innlegg der jeg skisserer ting jeg vil prøve ut til høsten.

tirsdag 3. mai 2011

Lærerhverdag #20 - vurdering for læring/mål og kriterier

Her er Prezi-presentasjonen jeg laget ifm. lokal samling i satsingen vurdering for læring.

https://prezi.com/secure/539fc2c4e0deaf77f39a8d120cb000f35ea27568/

Denne presentasjonen viser hovedsakelig en del tips til hvordan vi kan koble på elevene i begynnelsen av undervisningsøkter ved å jobbe med mål og kriterier.

fredag 15. april 2011

Lærerhverdag #19 - prøve med alle hjelpemidler (på nytt)

Dette har jeg vært innom før, men dette er et eksempel fra samfunnsfag. Elevene får bruke alle hjelpemidler (inkludert kommunikasjon) unntatt på to deloppgaver. Det gjør det mulig å finne svar på konkrete detaljer, ev spørre en medelev, men det er såpass mye å gjøre at dette i praksis vil begrense seg. Elevene som har oversikt over fagstoff og har brukt tiden i timene godt, vil ha gode forutsetninger for å gjøre det godt. De som baserer seg på å måtte slå opp mye, rekker ikke alt.

For å unngå dårlig kildebruk, er alle oppgavene knyttet til noe konkret - et sitat, en tekst, en graf, en tabell eller en påstand. Slik blir det "umulig" å klippe og lime - det er da også selvsagt ikke lov.

Hver oppgave er utstyrt med en beskrivelse av et godt svar og en omtrentlig tidsangivelse for å signalisere omtrent hva som forventes og å sende elevene i rett retning. Slik er det forståelsen av målene som blir vurdert, ikke evnen til å dekode mer eller mindre krypriske oppgavetekster. Jeg tvinges også til å tenke nøye gjennom på forhånd hva jeg faktisk er ute etter i svaret. Flere ganger ender jeg med å forkaste oppgaver eller å justere dem, etter å ha sett at de er upresise eller måler feil kompetanse når jeg skal beskrive et godt svar.

Når forutsetningene er slik, er det mulig å gjøre kompetansemålene mer relevante også i vurderingssammenheng. Vurderingen blir mer virkelighetsvær og kan i større grad gjøres mer kompleks. Slik opplever jeg at jeg i større grad kan vurdere den reelle forståelsen, ikke bare hukommelse.

Det finnes sikkert andre måter å få til dette på, men denne synes jeg fungerer godt. Det er selvsagt fritt fram å bruke hele eller deler av oppgavene for den som måtte ha lyst til det. Hvis du har tanker om denne prøveformen eller innspill til hvordan spørsmålene kan forbedres, er det flott om du fyrer av noen ord i kommentarfeltet under.

fredag 11. mars 2011

Lærerhverdag #17 - fravær

"Empty chair", Melinda Taber: CC: BY-NC-CA
Vi nærmer oss vårens vakreste eventyr i videregående, nemlig elevtelling og fraværsoversikt. De siste årene har særlig fraværsdelen av forskriften vært utsatt for en rekke endringer, presiseringer og justeringer. Det har vært mye støy, og systemet for føring virker unødig komplisert - en tidstyv. Lærere og kontaktlærere skal skille mellom tellende og ikke-tellende, egenmeldt, ugyldig og gyldig fravær. Elever over og under 18 år har ulike regler. Legeerklæringer er i praksis uangripelige, selv om de ofte er dårlige. Dette oppleves som delvis urettferdig, som et tidstyv og som en unødvendig forstyrrende faktor i skolehverdagen. Det er mulig at det er ekstra mye styr på friskoler, ettersom det får økonomiske konsekvenser for oss hvis elever får for høyt fravær.

Jeg ønsker meg et langt enklere system:

Fravær er fravær, uansett årsak - om det er kjøreopplæring, omgangssyke, kronisk sykdom, utenlandsreise, politiske oppgaver eller noe annet, er i utgangspunktet lite interessant. Fraværsregistreringen handler om å synliggjøre tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning. Den måler ikke faglig måloppnåelse (det er fullt mulig å får gode karakterer ved å sitte hjemme og  jobbe). For arbeidsgivere er den et signal om hvilken grad av oppfølging av obligatorisk oppmøte en kan forvente.

Hva om vi i skolen kan få registrere fravær uten å måtte bruke mye energi på dokumentasjon og klassifisering. Vi skal selvsagt følge opp elever med begynnende/høyt fravær, men la alt stå på vitnemålet. Eleven kan selv legge ved dokumentasjon på fraværet når hun/han skal søke seg videre, og da kan den som skal vurdere søknaden selv vurdere om dokumentasjonen/årsaken til fraværet er tilfredsstillende.

Oppfølging av fravær i et komplisert regelverk er en tidstyv av dimensjoner uten at jeg klarer å se at utbyttet står i forhold til tiden brukt på det. Fravær på vitnemålet er en indikasjon på evne/mulighet til tilstedeværelse. Ordenskarakteren bør speile evnen til å gi beskjed om planlagt fravær og sykefravær på en rimelig måte (normalt senest samme dag, helst før undervisningsdagen starter - slik er det også i arbeidslivet). Fagkarakterene speiler faglig måloppnåelse.

Dagens regelverk er komplisert med mange unntak, grensetilfeller og mye lokal vurdering. Det virker lite hensiktsmessig. Ja, skoler må følge opp og sørge for å holde fraværet nede, men dagens fraværsforskrifter er ikke nødvendigvis den beste måten å gjøre det på.

tirsdag 1. mars 2011

Lærerhverdag #16 - norskfaget

Jeg skrev en tekst om hva jeg mener er feil med norskfaget og hva som kan gjøre det bedre i blaget Norsklæreren nr 1-2011. Teksten er lagt ut på LNUs blogg her.

mandag 7. februar 2011

Lærerhverdag #15 - lærerutdanningen.

Jeg skal nå på påta meg å skissere hvordan lærerutdanningen bør se ut. Bakgrunnen for dette er følgende:

Skolen må endres. I dag sviktes for mange barn av skolen, og enda flere kommer ikke i nærheten av sitt fulle potensial. Hvis man virkelig vil oppnå endring i overskuelig framtid, må man vise det tydeligere i lærerutdanningen. De som skal bli lærere har 10.000 timer egenerfaring med undervisning i ryggmargen. Å bli fortalt at man skal gjøre ting annerledes hjelper ikke - det må bankes inn, vises fram, oppleves.

Når jeg snakker med lærere og lærerstudenter i dag er det forsvinnende få som kan fortelle at de hadde glede/nytte av pedagogikken - den opplevdes virkelighetsfjern og lite relevant. Mange rapporterer at et minimum av pensum ble lest. Lærerstudenter sier at de har hatt lite nytte av det de har jobbet med i studiene og at det i liten grad har forberedt dem på de reelle utfordringene i hverdagen. Dermed blir praksis den viktigste faktoren som former nye lærere - og praksis vil ofte være basert på tradisjonell undervisning.


Selvsagt er det en del variasjoner mellom studiesteder og forelesere, men jeg opplever det totale bildet som beskrevet over. Det jeg mener vi må få til i steden er følgende:


1. Gjør vurdering for læring/formativ vurdering til kjernen av studiet. Det aller meste kan knyttes opp mot det; planlegging, vurdering, klasseledelse, kontakt-/fagsamtaler, arbeid med klassemiljø osv. Møt studentene fra dag en med tydelige mål og kriterier, undervisning som modellerer ønsket adferd og gode arbeidsformer osv. Vis hvordan det er mulig å praktisere gode læringsprosesser i større grupper og la dem erfare hvordan det virker.


2. Gjør IKT integrert i studiet hele vegen. Vis hvordan PCer kan brukes hensiktsmessig i klasserommet og hvordan klasseledelse gjør det mulig å håndtere et rom fullt av PCer. Synliggjør hvordan IKT kan bidra til effektivisering, differensiering og tilpassing, men også hvordan det kan være en distraksjon.

3. Utfordre tradisjonelle ideer om undervisning så tidlig som mulig; bruk av lekser, klasseledelse, pultplassering, vurdering og så videre

4. Vis, ikke si. Det er mange plenumsforedrag om hvor viktig det er å unngå plenumsforedrag og teksttunge powerpointer om at man må unngå teksttunge powerpointer. Pedagogisk teori må knyttes direkte til klasseromspraksis. Hvis ikke fagpedagogene kan vise studentene at tungt teoristoff kan presenteres på en motiverende og didaktisk interessant måte, er vel ikke sjansene all verdens store for at studentene i sin tur vil ha gode forutsetninger for å klare det.


5. Få skolen inn i utdanningen. Vis videoer fra klasserommet og diskuter praksis/løsninger. Bruk case. La dyktige pedagoger som jobber i skolen på den måten man ønsker, komme og fortelle om sin praksis. Diskuter de stude diskusjonstemaene i skolen. Forbered studentene på arbeidshverdagen ved å fokusere på de konkrete utfordringene der og hvordan de kan håndteres. Vis konkret hvordan teorier og metoder kan være verdifullt i læringsarbeidet.



Jeg blir glad for korreksjoner, innspill og eventuell støtte! Si hva du mener i kommentarfeltet!

tirsdag 1. februar 2011

Lærerhverdag #14 - fag vs prosess

På Twitter ramlet følgende sitat nylig ned i redet mitt:
We are moving from an era of using processes to teach content to an era of using content to teach processes. Cheryl Lemke
Dette resonnerte godt med noe jeg har tenkt litt på, nemlig forholdet mellom fag og prosess. Jeg tror noe av årsaken til den dype skepsisen mange føler overfor å bruke tid på IKT/digitale ferdigheter er at det "går ut over" tiden man har til å gå gjennom fagstoff. Det stilles også spørsmål ved om PC-bruk øker læringsutbyttet - eller om det kanskje heller reduserer det. Den norske skolen er (fortsatt) innholdsorientert.

Jeg mistenker at vi i høyeste grad tilhører første del av Lemke-sitatet; vi bruker prosesser for å lære innhold. Det gjør at faginnhold er målet mens prosessene er et verktøy. På overflaten høres vel ikke det så galt ut, men problemet er at vi sjelden tar oss bryet med å jobbe godt med det vi ser på som verktøy. Vi setter elevene til å jobbe i grupper, men lærer dem i liten grad opp i hva godt gruppearbeid er, analyserer prosessen med dem eller evaluerer grundig. Vi ber dem kanskje lage tidslinjer, men viser ikke ofte nok fram gode eksempler som vi drøfter med dem. Jeg håper jeg feilvurderer skolen som helhet grundig, men jeg tror ikke det.

I læreplanens genererelle del står det mye om generelle ferdigheter som kreativitet, samarbeid, internasjonalisering og så videre. Men når det kommer til stykket, er nok de fagspesifikke målene styrende for det som skjer i klasserommet. Betydningen av å jobbe for å endre dette, kan illustreres med et jobbintervju jeg hørte om nylig. En kamerat ble kalt inn til intervju og ble nysgjerrig da han fikk høre at de "kom til å bruke whiteboardet en del". Det viste seg at mesteparten av intervjuet handlet om å karlegge evnen til å gi resons på andres arbeid, håndtere å få respons på egen respons, diskusjon, samarbeid og evne til å få fram gode ideer hos medarbeidere. Selvfølgelig hadde vedkommende solid faglig og erfaringsmassig bakgrunn i bunnen, men det var andre ting som var viktigst. Jeg tror slike jobbintervju komme til å bli vanligere framover. Dette er også poenget til Fredrik Hären i dette foredraget som mange sikkert har sett - hvis ikke er det vel verd noen minutter.

Bruker vi prosesser for å lære innhold eller bruker vi innhold for å lære prosesser?

lørdag 15. januar 2011

Lærerhverdag #13 - Prosjektarbeid i Google nettsteder


Når elevene skal jobbe med prosjekter, pleier jeg å tipse dem om Google Nettsteder, som man automatisk får tilgang til med en brukerkonto hos Google. Grunnen er at det egner seg veldig godt for å samle ulike innholdsenhenter i et samlet nettsted (man kan oppnå lignende ting med blogg, vanlig nettsted, ning osv også). G N byr på en rekke nyttige kvaliteter:

- Store muligheter for enkel embedding: video (egen/fra nett), lyd, google dokumenter, tidlinjer, stoff fra ndla, bilder (egne/fra nett), google kalender, presentasjoner, kart (nå også fra Statens Kartverk), lister, skjema, spørreundersøkelser og filsamlinger ++.

- Mange maler for struktur og utseende. Jeg kan også lage og dele maler for å sikre et bestemt utessende eller innhold, for å spare tid.

- Enkel deling av hele nettstedet med samarbeidspartnere eller folk som skal se/lese. Det er også mulig å dele bare noen komponenter, f.eks. dokumenter eller regneark som er embeddet.

- Revisjonslogg for å følge med på progresjon og bidragsytere.

- Enkelt grensesnitt

- Mulig å bruke som utgangspunkt for en enkel wiki.


Andre med erfaringer?

torsdag 13. januar 2011

Lærerhverdag #12 - Faste plasser

Plasseringen av elevene i klasserommet dukker alltid opp som et tema når en jobber med organisering av undervisningen og forebygging av/arbeid med uro og annen "problemadferd". Løsningen var alltid i min tid på skolen (og, tror jeg, som regel fortsatt) å lage klassekart og gi elevene faste plasser. Fordelene skal være å skille elever som ikke fungerer godt sammen og (forhåpentligvis) skape konstellasjoner av elever som jobber godt sammen. I tillegg fjerner man kanskje den sosiale posisjoneringen som fri plassering medfører. Dette systemet har av og til blitt kritisert for å "bruke" snille, pliktoppfyllende elever som "dempere" på dem som er mer urolige.

Jeg har i år prøvd ut en annen strategi, som jeg synes har fungert godt. I tillegg til at jeg har prøvd å unngå å sitte i "buss" mer enn helt nødvendig, og heller legge til rette for arbeidsmetoder som krever ulike sitteløsninger, har jeg prøvd å få elevene til å sitte med ulike medelever hver gang. Det gjør jeg ved
a) plassere elevene på grupper/i par etc
b) gi ulike plasser et nummer og så be dem sette seg alfabetisk, etter fødselsdato, etter høyde osv)
c) gi elevene lapper med (faglige) spørsmål (halvparten) og svar (den andre halvparten) og be dem finne sammen slik at de danner rett spm og svar
d) andre varisjoner

Dette gir elevene trening i organisering, gjør at de må snakke sammen og løse problemer, snakke med flere medelever enn de ellers ville, samarbeide med mange ulike i klassen, og forhåpentligvis blir tryggere på flere av medelevene.

Verd å prøve ut? Andre som har erfaringer med dette?

fredag 7. januar 2011

Lærerhverdag #11 - kortfilm revisited

I en tidligere post skrev jeg om elevenes kortfilmprosjekt. Vi var godt fornøyd med sluttproduktet, og elevene vurderte egen prosess og sluttprodukt. Vurderingene var stort sett omtrent som mine ville ha vært, men ettersom dette er en førsteklasse og vi ennå ikke har snakket om og jobbet med alle aspekter ved et slikt prosjekt, vurderte de ofte den tekniske kvaliteten på filmen noe høyere enn jeg ville ha gjort.

Under kan interesserte se et eksempel på en elevfilm, dette er en adaptasjon av Johan Harstads korttekst "En nesten pinlig affære". Jeg håper eventuelle rettighetsbrudd kan tilgis - formålet er å vise fra et eksempel på hva elever kan få til med ganske enkle hjelpemidler.

Passord er skolevideo

Untitled from Bjørn Helge Græsli on Vimeo.