lørdag 18. september 2010

Tettere på


Utgangspunkt: 

Vg1 norsk. Standard norskundervisning, lesing, skriving tolking osv, ispedd litt blogging, sammensatte tekster og enkelte andre ting. Erfaring: mye tid (15-30 timer pr. innlevering) går til retting og skriftlig veiledning som de færreste av elevene har synlig nytte av når de får den tilbake etter +/- tre uker. Lite rom for tilrettelegging for den enkelte, for lite tid til reell oppfølging.

Nytt opplegg:
Jeg "slutter å rette". Isteden har elevene en stor innlevering i 1. termin, fagtekst om selvvalgt tema med klare kriterier og prosessorientert skriveprosess. Tekstene skrives i google docs og de legger til meg som samarbeidspartner med skrivetilgang. Elevene får kontinuerlig veiledning (når de er motivert) og jeg kan gi oppgaver knyttet til skrivingen som er individuelt tilpasset den enkelte. Jeg kan til og med følge med mens de skriver for å observere og hjelpe til i skriveprosessen, om de skulle ønske det. Elevene gir også veiledning til hverandre. Sluttproduktet blir såpass godt at elevene kan være stolt av det. Karakteren settes av eleven selv ut ifra gitte kriterier, min veiledning og kommentar og elevenes egne oppfatning av prosessen og produktet. Tiden som frigjøres ved at jeg ikke retter 2-3 tekster i terminen kan heller brukes på slik oppfølging.
I tillegg har vi en heldagsprøve i den andre målformen, i en annen sjanger, og elevene blogger med ujevne mellomrom for å få skrivetrening.
Ved terminoppgjøret setter elevene selv karakteren ut fra veiledning, framovermeldinger, samtaler og egen vurderinger av måloppnåelse, og må begrunne den.

Fordeler:
- reell elevinvolvering og ansvarliggjøring
- "real-time" veiledning
- elevene får hjelp når de trenger det (ulikt for ulike elever)
- mer umiddelbare framovermeldinger
- perfeksjonering av en (viktig) sjanger
- mestringsfølelse
- mer kvalitet i produktet (istedenfor mange "siste liten"-produkter)
- jeg komemr tettere på elevene i skrivesituasjonen
- mer tilfredsstillende tidsbruk
- reell og relevant bruk av IKT til noe produktivt
- mindre tid går med til for- og etterarbeid

Ulemper:
- mindre vurderingsgrunnlag (?)
- mindre skrivetrening i klassiske sjangre
- mer slitsomme timer for meg (mye veiledning, samtaler, konsentrerte foredrag (maks 15 minutter))
- krever aktiv oppfølging av elevtekstene, en får ikke inn "en bunke"


Bilde: Questions & Answers av Lars Kristian Flem CC-BY-NC

7 kommentarer:

  1. Dette synes eg høyres ut som eit godt opplegg! Trur ikkje du får mindre vurderingsgrunnlag - du vil jo i mykje større grad sjå elevane sine skrivestrategiar og evne til å jobbe med tekst - det viktige er jo at det skjer læring undervegs.

    Eg trur også det eg meir givande for deg som lærar å jobba på denne måten med tekst. Spent på å høyra korleis det går!

    SvarSlett
  2. Eg har vore norsklærar i ungdomsskolen.. Timane var topp, men bunkene eg brukte lang tid på å lese og kommentere, kjentes som meiningslaus jobb. Prosjektet ditt verka spennande. Trur du kjem til å bruke arbeidsinnsatsen din på rett område, men eg er jo like spent som deg på kor slitsamt det blir for deg med den tette oppfølginga.

    Og så lurer eg veldig på ka dette vil gjere med karakteren til eleven. Og om du kjem til å ta vare på undervegsvurderinga/kommentarane. Sånn i tilfelle klagene kjem?

    SvarSlett
  3. Dette må vel være et spennende opplegg!? Jeg tipper at vurderingsgrunnlaget ditt blir bedre, heller enn mindre. Kanskje ikke formelt, men jeg tror at det å være med i en sånn prosess gir en mye bedre innsikt i elevens kompetanse enn punktvurdering av et produkt. Det er i alle fall det jeg har erfart ved å bruke wikibasert naturfagundervisning, som også på sett og vis er en slags prosessorientert metodikk. Og så tror jeg at timene blir mer spennende, selv om de kanskje blir mer krevende(?)

    SvarSlett
  4. @margreta det virker bra så langt, kjekt når elevene ber meg ta en kikk på noe de har skrevet eller står fast og trenger en dytt. Jeg tenkte mest på tradisjonelt formelt vurd.gr.lag med x ant. Stiler og prøver. Men udir vektlegger jo i siste skriv profesjonelt skjønn, noe dette jo vil være.

    @aud venke: vurderingene/veiledningene ligger jo i google-dokumentet med endringshistorikk. Oppfølginga går erfaringsmessig greit, ettersom den kommer i stedet for x timer over rettebunkene. Og det er jo ganske mye mer inspirerende å se forbedringer som følge av veiledning med en gang.

    @henning: jeg har jo registrert dine (og andres) positive erfaringer med wiki og andre prosessverktøy, så det er del av bakgrunnen for at jeg prøver dette. Hvis det fungerer som jeg håper, kommer det nye metoder inn etter hvert. Krevende timer merker jeg alt, for veiledning er mer intenst enn annen undervisning, kjenner jeg, Men totalt sett kommer jeg bedre ut når jeg sammenligner tidsbruk og utbytte.

    SvarSlett
  5. Denne ideen synes jeg er så god at jeg låner den av deg. Jeg lar elevene mine på vg1 og vg2 jobbe på denne måten i en av målformene, så får jeg/vi erfaringsgrunnlag.

    Litt usikker på hvordan du tenker om vurdering. Har du et sett av kriterier som elevene skal vurdere seg selv ut fra? Hvordan har du tenkt til å kvalitetssikre den vurderingen eleven gir seg selv? Bra tiltak som jeg er helt sikker på at elevene kommer til å lære veldig mye mer av.

    SvarSlett
  6. Jeg liker eksperimentet og tror det har mye for seg. Jeg benytter meg også av elevvurdering, stuntvurdering (når presentasjon f.eks. er gjennomført gjennom samtale) og prosessvurdering. Vi har mye igjen på vurderingssiden fortsatt. Du skal ha ros for å begi deg ut på dette. Følger spent med på dine erfaringer.

    Malapropos: Jeg var den krediterte fotografens forlover i august. Nær og god venn. Artig.

    SvarSlett
  7. @Jørn Elevene får tidlig et sett med kriterier/sjekkliste. Disse pluss deres og mine undervegsvurderinger danner utgangspunktet for deres vurdering. De setter karakterer og begrunner i samtale med meg. Er karakteren godt begrunnet, får den stå.

    @Morten Takk for det. Jeg er også spent. Det er utrolig befriende å slippe å sette karakterer, og heller kunne fokusere på veiledning og prosesser. Elevene skriver mange korttekster der de vurderer undervisningsopplegg, egen læring, gruppearbeid osv, så de blir vant til å tenke vurdering. I norsk som går over tre år, egner dette seg spesielt godt, fordi vi har tid til å innarbeide rutiner og en ny måte å tenke på.

    Har stor tro på at det er positivt for læring når hele prosessen blir elevens: de setter egne mål, bestemmer (delvis) hvordan de vil jobbe og vurderer prosess og resultat selv ut fra konkrete mål.

    SvarSlett